35 år med hund
Venner som var og er
Vårt hundeliv startet i 1973.
 Høsten 1972 flyttet vi inn i eget hus og da var mulighetene for å ha hund til stede. Valget ble collie. Først fikk vi en tricolour hanne - Troy. I 1976 kom Haimbers Black Lawless - Trixie - tricolour tispe. De var fine hjemmehunder og gode turkamerater da familien på den tid var ganske aktive turfolk. (Nå blir det mere de tradisjonelle trimturene for folk og dyr)
I begynnelsen av 1980-tallet startet vår utstillingsinteresse og vi dro på noen utstillinger med Trixie. Hun oppnådde NKK-cert og 1-CACIB. Men p.g.a. hun var kommet opp i årene før vi startet, var den karrieren fort over.
Jeg - mor i huset - hadde lenge gått og tittet på og ønsket meg en Shetland Sheepdog. I 1984 kom Charming Little Lady - Charmi. Selv om jeg har vært og er glad i alle mine hunder, er det virkelig hun som har vært mors stjerne i alle de år vi har hatt hund. Hun hadde et kjempegemytt. Var glad og imøtekommende og tok godt imot alle. Hun fikk tre valpekull. På utstilling hadde hun fine resultater. 5 CERT og div. CK. Fra NKK-utstilling fikk hun kun CK og ble derfor ikke Champion. Hun døde 1 måned før hun fyllte 16 år.
 På høsten samme år kom Thoco's Quartermaster -Leo - til oss. Han ble virkelig en topp hund. En kjempefin "hverdagshund" og et ESS i utstillingsringen. Det ble mange glade utstillingsdager med han. Han kunne påberope seg tittelen - International - Svensk - Norsk utstillingschampion. Han døde 14 1/2 år gammel.
1985 kom Rita - en sobel colliedame. Egentlig vår sønns hund, men p.g.a skolegang bodde hun mest hos oss. En ualminnelig trivelig hund, men ingen utstillingsstjerne. Hun døde i 1996 - 11 år gammel.

1988 ble OPPSHECO's kennel registrert hos Norsk Kennel Klub.

1988 fikk Charmi og Leo tre piker. Vi beholdt Oppsheco's Bine. Hun ble Norsk UCH og fikk 2 cacib. Hun døde plutselig 11 år gammel av hjertestans.
1990 fikk Charmi babyer igjen. Nå med en annen pappa. (Moorwood Glowing Affection) Det ble to gutter, Vi beholdt Oppsheco's Caro. Han ble Norsk - Svensk UCH og fikk 1 cacib. Han døde 14 1/2 år gammel.

1996 kom Thoco's Zally Ann - Maya. Et yndig, hengivent vesen som var fars "store kjærlighet" Som unghund dro vi noen ganger på utstilling med henne.Hun oppvådde både HP og CK. Hun var endel syk og døde dessverre antakeligvis av leverkreft bare 5 år gammel.
 I 1999 hadde vi vært uten collie i 3 år og da klarte vi ikke å stå imot lenger. Da kom Privat's Our Sweet Sandra. Hun ble mors "nye stjerne" En fantastisk trivelig hund. Hun fikk 2 cert og endel ck. Hun døde plutselig bare 8 år gammel. Antagelig hjerneslag.
2000 fikk vi enda en collietispe - Peivat's Queen in Blue Dress - Rachel - farge blue merle. Hun er også en deilig hund med godt gemytt, men litt vimsete. Hun elsker å kose i mors armkrok. Da kroer hun seg og lager godlyder. Hun er ikke den store utstillingshund men har oppnådd HP og CK.

 Da vi mistet Maya så brått høsten 2001 måtte far få seg ei ny lita jente. Så til jul kom Thoco's Indian Pearl - Ida. Hvordan skal jeg beskrive henne ? Jo - Verdens deiligste vesen og verdens største ramp. Det eneste hun er skeptisk overfor er store, svarte hunder fordi hun engang ble banket opp av en. Det gikk bra. Ellers er hun ikke redd for noen ting. Hun har ikke sheltiegemytt i det heletatt. Reservasjon er et ord hun aldri har hørt om. Alt skal undersøkes for å finne ut av. Kommer det besøkende - fremmed eller kjent - hopper hun rett opp i fanget og koser med dem. Hun elsker å ligge på ryggen i et fang for å få kos på magen, Hun er velgig aktiv og farer stadig rundt i stor fart - både ute og inne. Her hjemme er det hun som regjerer både folk og dyr. Hun har et knall gemytt. Hun har selvfølgelig vært på utstilling. Hun liker godt å "susse" dommerne. Hun har oppnådd HP og en drøss med CK. Et res-CACIB har hun også
2004 kom Imaferrari's Unforgettable UNO til oss. En Blue Merle sheltiegutt. Tro det eller ei - hvis det går så har han et bedre gemyt enn IDA. Han er en "rampete" gutt men eiegod i sitt hjerte Han har og så oppnådd en masse ck - både i Norge -Sverige og Finnland. Han har 2 CERT i Norge og 1 CERT i Finnland.
2004 var også et jubelår på et annet vis, Da fikk vi vårt første og eneste colliekull. Rachel ble mamma til 8 valper. 4 Blue Merle og 4 Tricolour. Pappa er Privat's Rum and Cola. En trivelig gutt med et kjempegemytt. Farge: Tricolour. Dessverre mistet vi en av valpene, men de andre var livskraftige barn.
 Fra dette kullet har vi beholdt 2 tisper. Oppsheco's Dolly Dimple - Vera - blue merle og Oppsheco's Duchess Fay - Fay - tricolour. Vera har 1 CERT og endel CK og Fay har 5 CERT og endel CK.
2007 fikk vi en tricolour sheltietispe - Oddeskogen's Grace Kelly - Daisy. Ei nydelig lita jente. Men - dessverre oppdaget vi fort at alt ikke var som det skulle med hennes hofter. Ved røntgenundersøkelse ca 4 mndr. gammel ble det konstatert at hun hadde Legg Calve Perthes på høyre side. Heldigvis har vi en dyrlege på Sortland som er spesialist på området og 7 mndr. ble hun operert. Det har vært en tung tid med mye trening. Det går ikke så aller verst og ved kontroll 7. august fikk vi ros hos dyrlegen for at vi har vært så flink til å trene henne. Muskelmassen er kommet tilbake og hun går stadig bedre. Det er dessverre vokst ut endel "masse" igjen, men han håper at det skal "slipe" seg selv slik at hun slipper ny operasjon. Tiden får vise. Hun er en trivelig, aktiv jente som dessverre har måttet sitte mye i bur i det siste p.g.a sin sykdom. Men vi har gått til det skritt å operere henne etter anbefaling fra dyrlegen - i håp om at vi skal få en frisk og aktiv hund. Jeg har også snakket med andre (ikke sheltieeier) som har fått sin hund operert for det samme hos samme dyrlege. De har idag en 3 år gammel hund som de går på utstilling med og som er blitt champion. Kritikkene sier: Meget gode bevegelser; Det er jo et kjemperesultat, men jeg skulle ha blitt kjempeglad dersom jeg hadde fått en frisk mobil hjemmehund.
Så nå har vi 6 hunder - 3 Collies og 3 Shetland Sheepdogs - som lever sammen med oss og de har de samme "rettigheter" som de 2-beinte, slik at noen ganger kan det bli "for mye hund", men det er smorsomt alikevel. Jeg hadde ikke villet vært dem for uten uansett.
Siste nytt for mitt hundehold er at det er kommet et lite tilskudd.  26. februar 2009 ble Imaferraris Over The Rainbow - Conny født.  Hun er en deilig sobel liten sheltiefrøken med mye futt og fres i.  Vi er spent på hva fremtiden vil bli for henne.
Ellers kan jeg fortelle at Daisy fungerer fint etter sin hofteoperasjon.  Hun er meget effektiv,og farer rundt i full fart, så det virker ikke som om det er noe som plager henne mye.  Men selvsagt er jo ikke den foten 100 prosent.  Vi går til hundemasasje noe hun har fint utbytte av.  Masøren sier at de andre føttene er mere belastet for å spare den som ikke er på topp.  Så masasjen gjør godt.
Ihvertfall er hun veldig glad i lillepia og leker mye med henne.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

06.01 | 16:00

Godt nytt år kjære dere og spesialhilsen til Conny og Saga og Uno, Må dere ha et riktig fing år med alt vi sees vel igjen til sommeren ! Ingrid og Jan

...
04.12 | 18:08
Mitt hundeliv har mottatt 3
04.12 | 18:03
Conny har mottatt 1
05.09 | 17:24
Vi minnes har mottatt 2
Du liker denne siden